Lydmåling – presis analyse av støy, akustikk og taleforståelighet

Lydmåling er avgjørende for et sunt arbeidsmiljø og for at tekniske installasjoner skal fungere som forutsatt. Målingene brukes blant annet til dokumentasjon i henhold til Arbeidstilsynets krav og internasjonale standarder som IEC 61672.

Støy kan påvirke helse, produktivitet og sikkerhet. Derfor er korrekt måling og analyse viktig.

Elma leverer et komplett program for måling av støy, akustikk og taleforståelighet – fra enkle dB-målinger til avansert frekvensanalyse og STIPA-måling.

Støymåling (dB, dB(A), dB(C))

Støymåling med lydmåler brukes til å fastslå hvor kraftig en lyd er i et gitt miljø, og om nivået er innenfor gjeldende grenseverdier eller krav.

> Les mer her

Frekvensanalyse og avansert lydmåling

Avanserte lydmålere kan analysere lydens frekvensinnhold (oktav- og 1/3-oktavbånd).

> Les mer her

Akustisk analyse og visualisering

En akustisk analyse handler om å visualisere hvor lyd kommer fra, og hvordan den fordeler seg i et område.

> Les mer her

STIPA – taleforståelighet

STIPA (Speech Transmission Index for Public Address) brukes til å måle hvor tydelig tale gjengis i et rom.

> Les mer her

Kalibrering og dokumentasjon

For å sikre valide målinger er regelmessig kalibrering avgjørende.

> Les mer her

Støymåling (dB, dB(A), dB(C))

Støymåling med lydmåler brukes til å fastslå hvor kraftig en lyd er i et gitt miljø, og om nivået er innenfor gjeldende grenseverdier eller krav.

En lydmåler registrerer lydtrykk og omregner det til desibel (dB), som er en logaritmisk skala. Det betyr at selv små endringer i dB kan oppleves som store forskjeller i lydstyrke.

Lydnivå måles i desibel (dB), ofte vektet som:

dB(A) – tilpasset menneskets hørsel (mest brukt)
dB(C) – til vurdering av lavfrekvent støy

Ved støymåling vurderes:

Gjennomsnittlig støynivå (Leq)
Maksimale nivåer (Lmax)
Eksponeringsnivå over tid

Brukes blant annet til arbeidsmiljømålinger, industri og produksjon, byggeplasser og tekniske installasjoner.

Frekvensanalyse og avansert lydmåling

Avanserte lydmålere kan analysere lydens frekvensinnhold i oktav- og 1/3-oktavbånd. Frekvensanalyse deler lyden inn i ulike frekvensområder for å vise hvor energien i lyden ligger. I stedet for bare å måle det samlede lydnivået i dB, viser analysen hvordan lyden fordeler seg over lave, mellomliggende og høye frekvenser. Lydmåleren registrerer nivået i hvert frekvensbånd, og resultatet vises ofte som en graf med nivå (dB) på y-aksen og frekvens (Hz) på x-aksen.

Dette brukes blant annet til:

Identifisering av støykilder
Analyse av maskinstøy
Akustisk optimalisering

Frekvensanalyse er avgjørende når man skal finne årsaken til støy – ikke bare måle nivået.

Akustisk analyse og visualisering

Akustisk analyse handler om å visualisere hvor lyden kommer fra, og hvordan den fordeler seg i et område. I stedet for bare å vise lydnivåer som tall kombineres målingene med et visuelt bilde, slik at støykilder blir enklere å identifisere. Kameraet registrerer lyd fra mange retninger samtidig via mikrofonene. Ved hjelp av avansert signalbehandling beregner systemet hvor lyden kommer fra. Dette kalles beamforming.

Resultatet vises som et bilde eller en video med et fargelag oppå det vanlige kamerabildet.

Det er også mulig å velge bestemte frekvensområder, slik at analysen for eksempel bare viser lavfrekvent brumming eller høyfrekvent støy. Det gjør det enklere å skille mellom ulike typer kilder. Kort sagt gir en akustisk analyse både et måleresultat og et visuelt «kart» over lyden, noe som gjør det langt enklere å identifisere og arbeide videre med støykilder.

Akustiske kameraer kombinerer lydmåling med visuell presentasjon og gjør det mulig å:

Lokalisere støykilder raskt
Visualisere hvordan lyden brer seg
Dokumentere problemer effektivt

Dette er spesielt nyttig i komplekse miljøer med mange støykilder.

STIPA – taleforståelighet

STIPA (Speech Transmission Index for Public Address) brukes til å måle hvor tydelig tale gjengis i et rom.

Brukes til:

Evakuerings- og varslingsanlegg ved brann
Offentlige bygg
Transportterminaler

Taleforståelighet måles ved å sende ut et kjent signal (STIPA-testsignalet) og måle kvaliteten på signalet når det når frem til hver måleposisjon. IEC 60268-16-standarden for STI beskriver hvordan eventuell forringelse av signalet måles, og hvordan resultatet for forståelighet vises som et enkelt tall fra 0 (uforståelig) til 1 (svært god forståelighet). Måleenheten er STI (Speech Transmission Index). Målingen tar hensyn til bakgrunnsstøy, etterklangstid og signalets kvalitet.

Kalibrering og dokumentasjon

For å sikre valide målinger er regelmessig kalibrering avgjørende. En lydkalibrator kan brukes til å påføre mikrofonen et kjent og presist lydnivå, typisk 94 dB eller 114 dB ved en fast frekvens, ofte 1 kHz. Kalibratoren brukes vanligvis både før og etter en måling. Hvis verdiene avviker, kan målingen være usikker. Husk også at lydkalibratoren må kalibreres jevnlig.