CO2 Hva er det, og hvordan måles det?
CO2 er et molekyl som består av 1 karbonatom og 2 oksygenatomer som naturlig forekommer som en gass i atmosfæren vår. Innholdet av CO2 i jordens atmosfære varierer fra sted til sted, samt med årstidene, hvor konsentrasjonen synker litt om våren, på grunn av økt fotosyntese, som fører til økt opptak av CO2 hos planter. Som andre stoffer kan CO2, avhengig av trykk og temperatur, opptre i 3 former, henholdsvis gass, flytende og fast form. Som et fast stoff er CO2 bedre kjent som tørris. Ved temperaturer høyere enn -78,5 °C vil tørris endre form fra fast direkte til gass. Molekylet kalles "sublimering". Bare ved trykk høyere enn 5,1 atmosfærer kan CO2 oppstå i flytende form.
CO2 er altså en gass som naturlig forekommer i jordens atmosfære, i relativt lave konsentrasjoner, og som her omtales som en klimagass. Så langt tilbake som forskerne kan måle konsentrasjonen av CO2, som er en periode på ca. 800 000 år har konsentrasjonen svingt mellom i underkant av 200 og opp til rundt 300 ppm. Bare i løpet av de siste 100 årene har konsentrasjonen økt til over 300 ppm. I 2017 oversteg den gjennomsnittlige CO2-konsentrasjonen 400 ppm, som et globalt gjennomsnitt.
CO2 er usynlig og luktfri i mindre konsentrasjoner. I større konsentrasjoner har CO2 en stikkende lukt, og ved innånding gir det en sur smak i munnen. Mennesker påvirkes av CO2 i større konsentrasjoner, derfor bør konsentrasjonen holdes så lav som mulig. Når vi snakker om CO2 i forbindelse med inneklima i klasserom, er grenseverdien fra AT (Arbeidstilsynet) satt til 1000 ppm. Hvis denne verdien overskrides, bør ventilasjonen i rommet optimaliseres, da konsentrasjonsevnen påvirkes, allerede fra denne verdien. Ved konsentrasjoner over 5000 ppm anbefaler AT at alt arbeid opphører. Og til slutt, konsentrasjoner over 50 000 ppm anses som farlige, eller til og med dødelige for mennesker og dyr.