Verdt å vite om isolasjonstest

Alle elektriske installasjoner og maskiner må til enhver tid, og under alle forhold, opprettholde en viss isolasjonsmotstand for å sikre både elektrisk sikkerhet og driftssikkerhet. Isolasjonsmaterialer brytes imidlertid ned over tid som følge av blant annet elektrisk, mekanisk, kjemisk og termisk belastning. Det finnes derfor ingen garanti for at isolasjonsmotstanden som måles i dag, er den samme i morgen.

Å utføre en isolasjonstest, og selve isolasjonstesteren, omtales noen ganger feilaktig som å «megge» med en «Megger». Begrepene stammer fra det engelske uttrykket Meg-ohm meter, altså en måler for megaohm, siden isolasjonsmotstand vanligvis måles i megaohm (MΩ).

Isolasjonstest er en obligatorisk test som må utføres før en elektrisk installasjon settes i drift. Formålet er å avdekke feil i isolasjonsmaterialet som kan ha oppstått under produksjon, transport eller installasjon.

Hvis den forankoblede jordfeilbryteren (for eksempel en HPFI-bryter) eller hovedbryteren kobles ut, kan gruppebryterne forbli innkoblet, og hele tavlen kan testes samtidig. Bare dersom det oppdages feil, er det nødvendig å teste én kurs om gangen.

Hvis det ikke er mulig å koble fra alle belastninger før test, eller dersom man er usikker, vil kortslutning av de spenningsførende lederne også beskytte mot at en potensielt ødeleggende testspenning påføres utstyr, for eksempel mellom fase og nøytral. Merk at en feil i installasjonen ellers kan føre til dette scenarioet selv om tilkoblingen ved målepunktet er korrekt utført. Derfor bør kortslutter alltid brukes.

Mange elektroniske belastninger har en tyristorbasert jordbeskyttelse som ikke kan omgås. Ved isolasjonstest vil tyristoren ofte lede teststrømmen til jord. Resultatet blir da en målt isolasjonsmotstand nær 0 Ω, selv om installasjonen er feilfri. I slike tilfeller må belastningene kobles fra før testen kan gjennomføres.

Ved en isolasjonsfeil vil det flyte en lekkasjestrøm. Isolasjonstesteren måler den påførte spenningen og eventuell lekkasjestrøm. Isolasjonsmotstanden beregnes deretter enkelt ved hjelp av Ohms lov.

Ulike scenarier

Test av installasjonskabler

Installasjonskabler testes vanligvis med ett enkelt måleskudd. Etter millisekunder til få sekunder oppnås en stabil verdi.

Installasjonen har liten kapasitet, og det gir derfor ingen mening å analysere resultatene med metoder som PI, DAR eller DD. Resultatet leses ganske enkelt av etter noen sekunder, for eksempel som:

• 0,0 MΩ
• 999 MΩ

Resultatet tolkes umiddelbart som enten «ikke OK» eller «OK».

Dette er den typen isolasjonstest som elektrikere normalt utfører i boliger, kontorbygg og industribygg.

Test av installasjoner med høy kapasitet og absorpsjon

Installasjoner med høy kapasitet og absorpsjon trekker strøm i en periode etter at prøvespenningen er påført. Denne strømmen brukes til å bygge opp en ladning i installasjonen og er ikke en lekkasjestrøm.

Derfor kan det ta alt fra sekunder til timer før en stabil verdi oppnås. I slike installasjoner er analysemetoder som PI, DAR og DD nyttige.

Eksempler:

• Lange distribusjonskabler
• Store motorer
• Generatorviklinger

Installasjonen må først gjøres spenningsløs, og eventuelle kondensatorer må utlades. Lange forsyningskabler kan ha svært høy kapasitet. Derfor er det viktig å bruke en isolasjonstester med automatisk utlading etter test ved arbeid på større installasjoner. Uten dette kan man risikere at et spenningsløst kabelanlegg fortsatt inneholder potensielt livsfarlig energi etter testen.

Isolasjonstest kan utføres på flere måter, og ofte brukes en kombinasjon av metodene for å få et korrekt bilde av isolasjonens tilstand.

Dette er den klassiske isolasjonstesten de fleste elektrikere kjenner.

Mindre installasjonskabler påføres en testspenning, og verdien leses av umiddelbart.

Typiske resultater:

• 999 MΩ
• OL (over måleområdet)

Mindre instrumenter (≤1000 V) viser ofte kun isolasjonsmotstanden, mens større instrumenter også kan vise:

• Lekkasjestrøm
• Faktisk prøvespenning
• Analyseverdier

Begge metodene bygger på hvordan isolasjonsmotstanden endrer seg over tid.

De påvirkes lite av temperatur og egner seg derfor godt til forebyggende vedlikehold.

Metodene passer godt for:

• Kabler
• Motorer
• Faststoffisolasjon

De er mindre egnet for oljefylte transformatorer.

PI beskriver absorpsjonsstrømmen, også kalt den langsomme ladestrømmen.

Installasjonen testes i 10 minutter.

Isolasjonsmotstanden registreres etter:

• 1 minutt
• 10 minutter

PI beregnes som:

PI = R10min / R1min

Veiledende verdier (IEEE 43-2000):

For installasjoner med lav absorpsjon og rask polarisering kan en test på 60 sekunder være tilstrekkelig.

Veiledende verdier

DD-test kalles også reabsorpsjonstest.

I motsetning til PI og DAR måles her depolariseringsstrømmen som oppstår når isolasjonsmaterialets molekyler vender tilbake til sin naturlige tilstand etter at testspenningen fjernes.

DD-test kan avdekke skader i flerlagsisolasjon som ikke nødvendigvis oppdages ved PI- eller DAR-tester.

Veiledende verdier

Fukt, forurensning og kjemisk påvirkning avsløres ofte gjennom PI- og DAR-tester.

Mekanisk nedbrytning og aldring, som sprekker og krakelering, kan imidlertid overses.

Da brukes spenningsbaserte tester hvor prøvespenningen gradvis økes til et gjennomslag oppstår.

Ved økende spenning vil isolasjonsmotstanden normalt være stabil. Hvis isolasjonen er skadet, vil kurven på et tidspunkt «knekkes», og motstanden falle kraftig.

Ved trappetest økes spenningen trinnvis til testen er fullført eller til gjennomslag oppstår.

Metoden brukes til å finne det svakeste punktet i isolasjonen.

Mange isolasjonstestere fra 5 kV og oppover har automatisk trappetest med programmerbare spenningsnivåer og tidsintervaller.

Dette er særlig nyttig ved testing av store motorer og generatorer, hvor testene kan vare i mange minutter eller timer.

I en rampetest økes spenningen kontinuerlig og jevnt, i motsetning til trappetestens trinnvise økninger.

Fordeler:

• Mer detaljert analyse
• Bedre oversikt over isolasjonens respons
• Mulighet for å stoppe testen før et destruktivt gjennomslag oppstår

Dermed kan installasjonen vurderes som feilaktig uten nødvendigvis å bli skadet av testen.

Ved måling av svært høye isolasjonsmotstander, typisk i GΩ-området, kan nøyaktigheten påvirkes av små overflatestrømmer som følger fuktighet og forurensning på isolasjonens overflate.

Disse strømmenes påvirkning kan elimineres ved å koble til en guard-ledning (skjermterminal).

Se vårt komplette utvalg av isolasjonstestere på vår hjemmeside. Vi tilbyr instrumenter fra flere anerkjente produsenter med fokus på sikkerhet og profesjonell funksjonalitet – fra enkle analoge instrumenter til avanserte digitale analyseinstrumenter.

Tilgjengelige testspenninger fra 10 V til 15 kV.

Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål.